Historikk

Sentrale hendelser i Lia ILs historie
- Grusbane (1974)
- Klubbhus (1982)
- Trollkjærra (1982)
- Kiosk/garasje Trollkjærra (1990) 
- Treningsfelt Trollkjærra (2002) 
- Vikhallen m/klubbhus (2003) 
- Kunstgressbane (2010)

Inntekskilder gjennom tidene
- Bilbingo (1975-1988)
- Tippebrev (1982-1985)
- Lottobrev (1990-1993)
- Reklame Torllkjærra 
- Kiosk/Servering i Fjæreheia 
- Vikingmarsjen (1983-1998)
- Arrangement Marivold (1988-1999)
- Innendørs turneringer Fevikhallen (1982-1997)
- Skjærgårdscupen (1991-2006)
- Griselotto
- 17.mai arrangement på skolene
- Griselodd (julelotteri) 
- Medlemskontingent 
- Ulike dugnader for gruppene 


I 50-åra var det stor fotballinteresse blant barn og ungdom i Lia. Det ble arrangert skolekamper mot Moy og Birketveit. Først på 60-tallet spilte vi kamper mot Rygene, Reddal og Løddesøl. Ideen med et idrettslag begynte å ta form.

 
Så, 12. oktober 1962 var ca 30 stykker fra Lia/Vik-området samlet på Håbestad skole og Lia Idrettslag ble stiftet. Det var også forslag om å kalle laget Lia Fotballklubb og Lia Sportsklubb, men Lia Idrettslag fikk klart flertall. I tillegg til fotball var det enighet om å drive friidrett og ski. I starten leide vi et jorde på Ribe. Her trente vi fotball. Friidrett som kast, lengde og høyde ble det også plass til, mens 60 m og 100 m ble løpt på veien ved butikken. Første året hadde vi klubbmesterskap i terrengløp, friidrett, langrenn og hopp. Vi reiste til Rygene og Solvang og spilte fotballkamper. Noen få deltok i friidrett og skihopp. I 1963 fikk vi vår første kretsmester i friidrett. Det var Håkon Andersen på 60 m.

Penger var det bruk for i idrettslaget den gang også, men behovet var ikke stort hos oss. Første vinteren loddet vi ut et TV og tjente kr 2400k på dette. Denne summen pluss noen smålotterier dekket behovet i flere år fremover. Inntektene de senere år har i hovedsak kommet fra bingo om sommeren og griselotteri om høsten. De senere årene har vi imidlertid måtte finne flere måter å skaffe nok inntekter på. 

Gressbane ble det store målet etter hvert og høsten 1981 spilte vi kamper på vår egen gressbane – Trollkjærra stadion. Den ble offisielt åpnet 25/7-1982. Her må vi trekke frem Eva Bringsværd som solgte oss grunn til banen. Lia IL var også blant de første med damefotball på programmet. VI deltok fra start i Agder forballkrets i 1978.

Friidrett er den gruppa som virkelig gjorde laget kjent i avisspaltene. De første årene var det i hovedsak gutter og jenter fra Lia som deltok. Under ledelse av Håkon Salvesen (i 11 år) gjorde de seg fort bemerket. Det ble en mengde KM og SM medaljer etter hvert. I 70 årene og fram til 1983 var Lia IL en av de store friidrettsklubbene i Aust-Agder. Fra 1984 har friidrettsgruppa gradiv blitt mindre og per i dag har Lia IL ingen aktiv friidrettsgruppe.

Vi skal ikke nevne masse navn, men det skiller seg klart ut ett: Sølvi Olsen. Hun gjorde klibben virkelig kjent med sine presentasjoner på TV da hun ble nr.2 i NM (Senere ble hun norgesmester for Sørild). Hun er blitt juniormester i NM, deltatt i jr.-EM i 1983 og vært på landslaget. 

Orienteringsgruppa vår ble dannet i 1973. De første årene kjøpte vi kart av Hisøy IL (Grimstadmarka), men nå har vi 3 egne kart som Hisøy OK har rett over, men vi har full disposisjonsrett i evig tid.  Her vil vi også trekke frem et navn: Hilde Lunde. Hun ble nr 3 i hovedløpet (NM 15 år) i 1986 og vant dessuten Sørlandsgaloppen sammenlagt samme året. 

I 1976 ble håndballgruppa i Lia IL satt igang. Etter at Holvikahallen og senere Fevikhallen ble bygd, har det vært veldig oppsving i håndballidretten i kommunen. Håndballen har vært en fin tilvekst til klubben og vi har deltatt i kretseriene med fra 3 til 6 lag. Her må vi nevne at herrelaget spilte en sesong i 4.divisjon. 

Samme året, 1976, ble bodtennisgruppa dannet med Nils Kvikshaug og Torleif Wrålsen som begge også var med og dannet Aust Agder Bordtenniskrets. Torleif var dessuten en periode med i Norges Bordtennisforbuds introduksjonsutvalg. Vi har pionerer på denne idrettsgrenen i distriktet. Det er en forholdsvid liten gruppe, men vi har SM-vinner: Bernt Wilhelmsen og en NM med 10 gull, ANja Esketveit. De siste 17 årene har Jens Salvesen vært leder av bordtennisgruppa. 

Damegruppa ble dannet i 1974. Den ble dannet for å hjelpe til i laget med arrangementer og økonomi. Her må vi trekke frem Sissel Næss som sammen med resten av damene har gjort en strålende jobb. 

VI har hatt mange medlemmer i alle kretsstyrer for de gruppene vi er med i. Magne Bringsverd har vært med i Agder fotballkrets, Aust Agder friidretskrets, Aust Agder håndballkrets og Aust Agder orienteringskrets. Det mp vel kunne sier at han er en allsidig og interessert idrettsmann. 

I 2003 ble Vikhallen ferdig bygget. Ideen om å bygge en idrettshall på Vik, ble en realitet da det bran på Fjære skole. Et samarbeid mellom Lia og Grimstad kommune tok form. Lia IL inngikk en avtale med kommunen om å drive hallen og har gjort dette frem til sommeren 2011. Da ble drift av hallen lagt ut på anbud, og Lia IL/Vikhallen AS vant anbudet om videre drift. Lia IL har nå sitt klubbhus i Vikhallen. 

I 2007 begynte planleggingen for å lage kunstgressbane på grusbanen, og i oktober 2010 var det offesiell åpning av banen, som også skolene benytter seg av på dagtid. Kunstgressbanen ble finansiert via tippemidler, salg av andeler, reklame/sponsorer, dugnad og via lan som Lia IL tok opp. Det er første gang i Lias historie at det er tatt opp lån. Grimstad kommune har også gitt støtte til dekning av lånet. 

Fotball gjennom tidene

Fotballinteressen i Grimstad-distriktet har alltid vært stor. Det var den også i Lia. Vi spilte fotball på Heia eller jorder, og samlet oss på "planka" etterpå. Når Jerv hadde hjemmekamp gikk det buss fra Rykene. Den var alltid full av folk. Det var som regel Håkon Pedersen eller faren hans som kjørte. Håkon hadde også turer til Oslo på landskamper og kamper i Kristiansand. Senere kjørte han spillere til Tromøy, Åmli og andre steder. 

En stor inspirator for fotballen i Lia var Thorleif Wrålsen. Han spilte på Jevs A-lag og kretslaget. Etter trening i byen spilte han med oss i Lia. På Lias A-lag spilte han fra 1964-1978. I 1978 var han 41 år. Han var trener og oppmann i flere perioder. 

I 1964 var Lia IL med å startet ”Bondesligaen”. Den var støtet til et oppsving i fotballen her i distriktet.Det ble startet av 7 lag og har eksistert i 48 år. Det har vært spilt cup og serie frem til 2012. Lia vant serien i 1964 og 1966. I 1967 ble vi med i fotballkretsen og debuterte mot Trauma på Tromøy med 2-2 som resultat. Det var med stor velvillighet fra Rygene ILat dette lot seg gjøre.Vi spilte hjemmekampene våre der i flere år. Det ble også spilt kamper på Dømmesmoen, Moy og Levermyr. Fra 1968 har vi også hatt aldersbestemte lag og antall lag steg jevnt mot 1974. Da fikk vi vår egen grusbane på Vik. Det ble en veldig oppsving for fotballen i Lia IL. De senere årene har vi hatt 10-12 lag i aktivitet.

Håkon Pedersen og Håkon Salvesen var de to eldste spillerne de første årene. Håkon Salvesen var fra første stund også primus motor i friluftsgruppa. Han nedla et stort arbeid på 60- og 70- tallet. Det ble en rekke KM- og SM-medaljer som resultat. De siste årene for 1985 var Thor Næss med flere med i ledelsen. 

Når det gjelder seniorlag i fotball i Lia IL, har bredde vært gjennomgangsmelodi. A-laget har stort sett vært i nederste divisjon. Men i 1978 hadde vi vårt første opprykk. Etter 3.plass i 1981 som beste resultat rykket de ned i 1982. Nytt opprykk kom etter seier i 7.divisjon i 1984. Deretter nedrykk i 1988 og opprykk i 1990. I 1995 ble det nedrykk igjen. Siden har det vært på det jevne. Etter 1964 har 273 stykker spilt seriekamper for Lias A-lag. Lia var med i Agder Fotballkrets sin første dameserie fra 1978. 

Før vi hadde gressbane i 1974 hadde vi ikke så mange lag. I 1968 hadde vi guttelag i serien for første gang. Jentelag hadde vi med fra 1978. På 80-tallet var det stor aktivitet etter at vi fikk gressbane. I 1992 hadde vi totalt 18 lag og 207 aktive spillere. 

Vi har hatt to kretslagspillere; Lars Gill og Arve Konnestad. Dessuten spilte Thomas Gill og Dagny Knutson på lagene våre i flere år. Thomas GIll ble landslagspiller og Dagny Knutson har spilt flere sesonger i 1.divisjon for damer. 

Skjærgårdscupen, som ble arrangert sammen med Imås og Jerv fra 1991-2006, var også en suksess. På det meste var det 130 deltakende lag. 

Avdelingsvinnere gjennom tidene
- Smågutter (1983) 
- Gutter (1989)
- Lillegutter (1992)
- Smågutter (1993) 
- Lillejenter (1994)
- Lillejenter (1995)
- Smågutter `83 (1996)
- Jenter (1998)
- Småjenter (2002)
- Jenter 13 (2011)  

 
Håndball gjennom tidende 

I 1976 ble håndballgruppa i Lia IL satt i gang. Det hadde vært gjort et par forsøk tidligere, uten at det hadde fått helt fotfeste. Etter at Holvikahallen og senere Fevikhallen ble bygd, førte dette til en veldig oppsving av håndballidretten i kommunen. Håndballgruppen var en fin tilvekst til klubben. 

Det første som ble startet opp var et jenter 14 lag. De trente på Vik barneskole, både ute og inne i gymsalen. Et par år senere ble damelaget startet da disse jentene var gamle nok. I tillegg til ulike aldersbestemte lag, har damelaget vært aktive hele veien. Herrelaget har vært litt av og på, men hadde en sesong i 4.divisjon for en god tid tilbake. Siden lå herrelaget lenge brakk. De startet opp igjen i 2009, men nå er det ingen aktivitet. 

Det var Reidar Nørsett som stod i spissen for oppstarten av det første håndballaget. Det hele startet ved at nabojentene i Lia, kom innom hagen hans. Det var Anne Grete Salvesen, Iris Syvertsen og Marit Johnsen. Ut fra den leken kom tanken om et lag. Det som gjorde utslaget var to søstre fra Rykene. Susanne og Janice Terjesen - to veldig gode og utadvendte jenter. Andre navn fra den første tiden er Hilde Brit Stien og Inger Brit Salvesen. Damelaget har i alle år, til godt ut på 2000-tallet, spilt i 5.divisjon, og det har vært mange gode plasseringer å vise til. Flere år var det spennende lokaloppgjør mot Imås om plassene i toppen av tabellen. 

Sentrale navn på damesiden på 80- og 90- tallet var bl.a. Laila Stiansen (Kvikshaug), Margot Kvikshaug, Synnøve Bankhaug, May Gunn Stokk, Ruth JOhnsen og Ellen Lauritzen. Laila Stiansen troner den dagi dag på toppen av scoringstabellen over damelagets statistikk med sine 1050 mål! Synnøve Bankhaug var keeper i flere tiår, og spilte sin siste seriekamp i en alder av 50 år. 

Linn Torgersen har per 2012 vært oppmann for damelaget i 20 år, har over 300 kamoer og spilt flest kamper i damelagets historie. Lene Beisland, Dagny Jørgensen er også navn som bør nevnes. 

I 2005 inngikk Lia Håndball et samarbeid med Imås og Express. Dette ble gjort for å få litt mer oppsving på de aldersbestemte lagene. Alle klubbene hadde aktuelle spillere, men vi var alle hver for oss litt for små til å klare å opprettholde lag i de ulike aldersklassene. Samarbeidet gjorde det mulig å stille lag i flere aldersklasser. Siden 2004 har håndballgruppa fungert under betegnelsen "Grimstad handball". Express er ikke lenger med i "GRimstad Håndball" da de ønsket å satse på egen Express gruppe. 

Orientering gjennom tidende 

Orienteringsgruppa ble opprettet 18.januar 1973. I løpet av 70-årene vokste o-gruppa jevnt, og i 80-årene var det likhet med resten av orienterings-Norge rekordaktivitet med god rekruttering og sto deltakelse på løp. Vi arrangerte Småtroll-løype i 1981 som en av de første i landet. Siden har dette blitt en obligatorsik del av alle o-løp og veldig polulært hos barn fra 0-12/15 år. 

På 80-tallet hadde vi opp til 28 deltakere i Sørlandsgalloppen  og 5 lag i Propagandastafetten på Vegårshei. Dessuten stilte vi kombistafett på O-festivalen og oppnådde å bli nummer 3 som beste resultat. De yngre løperne kvalifiserte seg til O-trollfinaler og Hovedløp, og markerte seg sterkt. 

Vi startet på lånte kart av eldre årgang og lærte oss å arrangere løp. Men vi så snart behovet for å lage nye kart i våre egne områder. Vi forhandlet oss fram til å overta rettighetene til Bringsværskogen og Lundeheia, samt Marivoll/Hesnes fra Hisøy OK. Dessuten startet vi kartutarbeidelse for Grandalsheia mellom Røynevannet og Vigelandsvannet. Arbeidet gikk stort sett på dugnad og det var en veldig lærerik prosess. 

I 1990 deltok vi som arrangør av et løp i Sørlandsgaloppen, men samlingsplass på Bringsverd. Dessverre fikk vi et overhendig uvær med kuling og store nedbørsmengder. Løpet ble likevel vellykket avviklet, men det økonomiske utbyttet ble heller megert fordi deltakerne ikke tok seg tid til å besøke vår kiosk før de dro hjem. I 1997 arrangerte vi VM i orientering sammen med Express og Imås. Dette ble et meget vellykket arrangement med mange VM-løp og publikumsløp, og i et usanssynlig varmt og godt vær i disse augustdagene. Premieutdelingene på Torvet var en folkefest med jublende tilskuere i hopetall over hele torgert og lang opp i Møllerheia. 

Siden har vi fått utarbeidet mange nye kart til VM påtok vi oss å arrangere Sørlandsgaloppen i 1998 i samarbeid med Express, Imås og Grane. Dette ble også et vellykket arrangement.

Det har vært prøvd ut sykkel-orientering, ski-orientering og presisjons-orientering. 

Vi har også deltatt på ulike løp i New Zealand, Portugal, Italia, Ungarn, Sveits, Østerrike, Tyskland, Wales, Skottland, Danmark, Sverige og Finland. 

Bordtennis gjennom tidende 

Lia bordtennisgruppe ble dannet i 1976. Den gang var treningslokalet Håbestad skole. Styret i gruppa det første året var Nils Kvikshaug (oppmann) og Torleif Wrålsen. Samme året ble bodtenninsgruppen opptatt som medlem av Norges Bordtennisforbund. 

I 1977 fikk gruppa tildelt 2 timer i uka i gymsalen på ungdomskolen. Der var det plass til 2 bord og med 25-30 stykker på treningene kunne det bli knapt med plass. Fra og med 1978 har vi trent i Vik gymsal, med onsdag og fredag som relativt faste treningsdager. På hele 80-tallet var det mange medlemmer i gruppa, men veldig få som utmerket seg utenfor gymsalens fire vegger. Målet for Lia på turneringer var å komme videre fra puljene, mens i seriespill var vel egentlig mplet bare å ha det moro. 

Også de første årene på 90-tallet var det helt stappfullt på hver eneste trening, men rundt 1992-1993 døde det nesten helt ut. De kommende 3 årene var det en fast gruppe bestående av 3 spillere som trente. Til sesongstart i 1995 sluttet 2 av de 3, men heldigvis omtrent samtidig fikk vi mange nye unge spillere. 

Før sesongen 2003/2004 begynte vi å trene i den nye VIkhallen. Dermed var en 25 år lang epoke i VIk gymsal over. Samtidig som vi flyttet inn i ny hall investerte klubben i en god del nytt utstyr. De siste årene har vi fått frem en del gode spillere. Det har blitt en rekke medalger i norgesmesterskap, blant annet 10 gull til Anja Esketveit. Hun har også deltatt i EM. 

Vinteridrett 

Så sant vær- pg føreforhold tillot det ble det i "gamle dager" arrangert klubbmesterskal i langrenn, skøyter og hopp. Vi hadde flere skøyteløp på Temse. Et par av dem ble imidlertid litt spesielle. Banen ble nemlig markert med fakkelbokser. Det var litt av et syn! Ellers hendte det jo at banen, som var gjort istand dagen i forveien, var smeltet og full av vann når vi kom for å løpe. 

Det ble også lagt merke til når lokalavisa kunne presentere resultatlista fra Lias klubbmesterskap i skiflyvning i Hestehaven. Her ble det hoppet 190-200m. Det sto selvfølgelig ikke i lista at lengdene var ganget med 10. 

Klubbmesterskap i langrenner blitt arrangert rundt forbi; Mørkevei, Håbestad, Nilsesvold m.fl. med og deltakelse. Slike arrangementer var med på å skape samhold i laget på tvers av gruppene. Kanskje noe å ta opp igjen av de yngre generasjonene.